Forfatteren Robert Musil forteller om en bibliotekar som aldri leste en bok, knapt nok åpnet den. Han hadde sine grunner. Sjøl den største storleser som åpner bøker villig vekk vil ikke kunne makte å lese mer enn en brøkdel av alle bøker som finnes. Husker en dame som kom til skranken og ba om lesetips fordi hun hadde lest alle bøkene (sic!).Bibliotekaren i romanserien ”Mannen uten egenskaper” åpner som sagt aldri en bok, men kjenner likevel bøkene og snakker gjerne om dem. En dag dukker general Stumm opp i det keiserlige biblioteket for å finne det forløsende ordet. Møtet med uendelige bokrekker minner ham om en garnisonparade, men men … for i en senere samtale med en venn har han kommet på andre tanker:
”Nåvel, vi inspiserte altså den enorme bokskatten, og jeg må si … Efter en stund kunne jeg ikke bare meg for å begynne å regne i hodet, og det fikk et uventet resultat. Du skjønner, jeg hadde på forhånd tenkt meg at hvis jeg hver dag leste en bok her, så ville det nok være et slit, men på et eller annet tidspunkt måtte jeg jo bli ferdig med det, og da kunne jeg gjøre krav på en viss posisjon i åndslivet, selv om jeg hoppet over en og annen. Men hva tror du bibliotekaren svarer meg da jeg hadde gått og gått i det uendelige og til slutt spør ham hvor mange bind dette sprø biblioteket egentlig inneholder? Tre og en halv million, svarer han! Da han sa det, var vi omtrent ved bok nummer 700 000, og fra da av regnet jeg uavbrutt; - jeg skal spare deg for detaljene, men jeg regnet over det igjen med blyant og papir efterpå i ministeriet, og på denne måten ville jeg ha brukt minst ti tusen år på å gjennomføre mitt forsett!”
En trofast låner sa en gang til meg: ”Man skulle hatt to liv. Ett hvor man leste, elsket og drakk vin. Det andre hvor man kun leste”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar