En god regel eller en listig krimhistorie

Forstmester Røkkum gikk tur på fjellet
med vennen herr Wiegang. De startet ved gry
og vandret til dagen begynte å helle.
Da fant de en hytte til nattely.

"Det er regel," sa Røkkum, "en hytte skal være
slik når en går, som den var da en kom".
"Ja, det er det første en skogmann bør lære",
sa Wiegang og så seg bekreftende om.

Nu hadde de tenkt å la maten smake
og ta seg klunkom av livets vann.
Så ruslet de inn. Men se der! Under taket
hang det en stille og stendau mann.

Tja - de var sultne og hugne på drammen,
og blåste i en dauing. De skar ham ned
og satte ham stille og pent på trammen
utenfor, - hvorpå de spiste i fred.

Etterpå fant de seg hver sin køie
og sovnet og sov som de nødig gjør.
Da morgenen kom vilde begge nøie
påse at alt var fullstendig som før.

De slukket på grua og lukket og stengte
efterat forkost var inntatt med dram.
Men ute på trammen satt ennu den hengte,
og hvad skulde guttene gjøre med ham?

"Hør", hvisket Wiegang - "hjelp til med at bære,
vi henger ham op igjen, her har vi tom!"
"Ja", svarte Røkkum, "for hytta skal være
slik når vi går, som den var da vi kom!"


Hermann Wildenwey