Artikkelen i "Prosa" om "biblioteknedleggjaren og hennar medsamansvorne" hadde tidomtil gode poenger, men saken er litt mer kompleks enn det som framstilles her. Det dreier seg ikke bare om antall bibliotek. Det handler også om samfunnsendring fra tidlig 1900-tallet med kulturelle røtter i venstrepolitikk og målsak. Aktive bygdelag f.eks. ungdomslag, sanitetsforeninger, politiske foreninger, folkeakademi, grendeskoler og det lokale samfunnshuset. Da Scheikomiteen begynte sitt arbeid med å endre kommunekartet etter siste verdenskrig fikk dette også dramatiske konsekvenser for "stor-kommuner" i Trøndelag som Levanger, Steinkjer og Stjørdal. Nabokommunen Verdal har ikke hatt samme administrasjonsendringa, men har likevel lagt ned sine filialer. Der har politikerne klart det kunststykket å opprettholde tilbudet ute i bygdelagene med bokbussdrift til enkeltpersoner og skoler.Da Levanger ble "stor-kommune" i 1962 hadde grendesamfunnene en sterk posisjon. Det var snakk om små lokalsamfunn som inngikk i en større enhet. I flere 10-år beholdt de sine skoler, bibliotek og aldersheimer, men endringene kom smått og senn. Nominasjon til kommunestyret i alle disse årene hadde sørget for at alle "gammelkommunene" ble representert. Dette sikret et slags staus quo. Representantene fra Åsen hadde mer fokus på sin del av kommunen og det samme gjaldt representantene fra Ytterøy. Konsensus og helhetssyn er heller moderne fenomener.
På slutten av forrige årtusen startet skoledebatten med bakgrunn i dårlig kommuneøkonomi og alle kommunens forvaltningsfelt f.eks. helse og sosial ble gjenstand for en omkalfatrering. Slik måtte det gå og de tidligere kommunebibliotekene (dengangda filialer) ble også lagt ned i etapper. Dette er nå historie og må gjerne bli gjenstand for kritisk gransking når kommunens generelle historie en gang skal skrives.
Det er mye viktigere å se framover for bibliotekarene nå og ikke bakover slik debatten på "Biblioteknorge" og Dagbladet legger opp til. Her blir det lokaliseringsdebatt hvor formen (bibliotekhuset) blir viktigere enn innhold (tjenestene og kompetansen). Ikke kan man legge skylden på de som har sittet med hånden på rattet i NBF's hovedstyre heller. Ansvaret ligger på flere nivå, ikke minst da overgangen fra øremerket til frie statsmidler ble kommunenes hele og fulle ansvar. Dette er også historie. Nei her må vi stå sammen og tenke konstruktivt!
Nedleggelsen av filialer var helt nødvendig for Levangers del. Det beklagelige er jo at politikerne ikke har fulgt opp med økonomi i den handlingsplanen som ble lagt da filialene ble lagt ned. Det vil være naturlig å gå videre med samarbeid og regionalisering, og da er det naturlig at Levanger og Verdal fortsetter sitt samarbeid innen ISK (Innherred Samkommune). Videre må Fylkesbiblioteket på Steinkjer endre sin funksjon til å ivareta de mindre bibliotekene gjennom utstrakt støtte til fjernlåsordnninger á la "Norgeslån" og støtte til mediakjøp. En slags utjevnende faktor. Bokbusser må det satses på der hvor avstandene er store.Dagbladet har snudd opp ned på det som var utgangspunktet - en Stortingsmelding om bibliotekene i Norge - og valgt å presentere "kjendisbibliotekstoff" i en slags 40-dagers-reality-serie. Sånn kan det gå...
- "Hvor Udgangspunktet er galest, blir tidt Resultatet originalest".
Dagbladet er Dagbladet, mens det faglitterære tidsskriftet "Poesi" fortjener hedederlig omtale for et godt forsøk...mens jeg håper å kunne lese Giskes bibliotekmelding i påskesola.
