Snåsamannen har blitt et språklig "ikon" som brukes innenfor de fleste fagfelt. Ikke bare blant petite-skribenter i lørdagspressen. Det virker å være "in" og litt "kult", mens jeg synes det virker dumt. Nærmest som å koke gørrmætt-suppe på en spiker.Fra før hadde vi f.eks. uttrykket å ta seg en "Sandberg" eller to for mye. Jfr hans noe uheldig omgang med akevitten over en juletallerken kombinert med påfølgende opptreden på Stortingets talerstol litt senere på kvelden. Det var dumt, men som Frp alltid sier eksplisitt; "Har vi ikke lov til det heller, nå lenger!" Svaret er at; Nei det er faktisk "noe", som man like godt kan la være!
Det er grenser for moral og etikk!
En anmeldelse av Van Morrisons revival "Astral Weeks" i VG snakker om at "rockens Snåsamann reiser kjerringa", og at Morrison var en Snåsamann for sjelen i sin tid. Tullprat! Den unge Morrison ..."was far beyond, and on the other side of..." og har aldri hatt noen tangeringspunkt med gamle Snåsamannen. Jeg er ikke sikker på at Van Morrison trekker på smilebåndet - han gjør sjelden det - av utsagnet om at "han (Morrison) var en Snåsamann for sjelen".
Innenfor idretten har man også funnet på morsomheter som "Snåsa-dop", spørsmålet er om Drillo blir for landslaget, hva Snåsamannen er for de syke og gamle? Kunne han utrette mirakler?, spør Dæhli i VG Sporten. Andre har funnet opp hans "halvbror", som nødvendigvis må ha mye ondt i seg. Trenger vi å engste oss for Snåsamannens halvbror? Med stor sannsynlighet vil norske forfattere komme til å omtale Snåsamannen i skjønnlitterære verk dette året.
Det er utrolig hva pressen finner å kunne skrive om; - side opp og side ned.
Og Øyvind Eikrem har studert sjamaner i Colombia og i Karibien og ser en parallell i Snåsamannen. Sjamaner har jo ofte røtter i primitive samfunn (f.eks.- indianere i Sør-Amerika og etterkommere av "Bakom synger skogene" fra grenselandet mot Jämtland - hvor opplysningens ideer hadde skrinne kår - for uvitenhet og overtro har aldri virket frigjørende ifl. Bjørn Vassnes i Klassekampen (4. feb. 2009).
Det er jo forunderlig. Hvem i Oslo har hørt om Snåsa?, spør Eikrem. En merkelig problemstilling. De fleste bor jo utenfor Snåsa - hvor kun noen tusen sjeler har tilhold - og de fleste som ikke kan utstå å leve et meningsløst liv på landet bor dernede i storbyer som Oslo etcetera. Disse søker jo etter en mening jfr. Carl Jung, og kjenner på sin skrøpelige kropp. Ikke rart de etterspør en mann som sender varme gjennom skoa og befaler: "No reise du deig opp, å prøve å gå bortøvvi golve!"
Tidligere har jeg blogget snåsaordene etter "Joralfs tid", og mener at "Norsk slangordbok" bør revideres omgående for her er det flere ord som har signifikant etymologisk opprinnelse.
Og sånn går det....ikke minst i tabloiden "Adresseavisen" hvor journalisten Eidem holder det gående med latterlige insitamenter til sine hungrende lesere. Måtte tabloidpressen få et skikkelig "backlash"!
