Det er i flere sammenhenger stilt spørsmål om hvorfor Snåsamannen av Kolloen ikke ble innkjøpt av Kulturfondet. Senest i går på ”Bok i P2”. Og kommentarer går på at det kanskje kunne være på sin plass å skifte ut de som står for utvelgelsen av innkjøpene. Her sitter p.t. to forfattere og to professorer. Ikke noe galt sagt verken om forfatterne eller professorene, men likevel.Denne boka er skrevet av en av Norges fremst biografer. Han befestet sin posisjon med boka om Tor Jonsson, og senere med to sterke bind om Knut Hamsun. I 2008 satte han rekord med nært innpå 100.000 – etthundretusen – solgte bøker av Snåsamannen. Det kan vel ikke skyldes at 100.000 er på ville veier, og må korrigere sine lesevalg og bokkjøp grunnet fire ”besserwissen” i Norsk Kulturråds utvalgskomite.
Det skulle bare mangle at man har ulike syn (sic!), men her er det noe muffens.
Kulturjournalisten tok seg en handletur i Markens gate i Kristiansand S, bare for å sjekke tilstanden. Han kunne konstantere at samtlige bokhandlere var utsolgt med unntak av en – Landmark Libris Bokhandel. Forklaringen lå i at den ansvarlige bokhandleren hadde lest boken, skjønt at dette ble en bestselger og sørget for et godt lager. Det er det som heter ”nese for faget”, kvinnen sørget for at folk fikk det de spurte etter og var mobliserende forberedt. Boka ble levert journalisten pent innpakket!
Det samme gjelder til en viss grad bibliotekene. Alle bibliotekene i Nord-Trøndelag, små som større, har Snåsamannen. Utlånt!
Da kunne det være fint om statens innkjøpsordning sørget for ytterligere eksemplarer til folkebibliotekene i Kongeriket. Nei, ikke denne gangen og vi vet ikke hvorfor den er blitt avvist. Forlaget klarer seg godt allikevel. Forfatteren også.
Det skulle bare mangle at man har ulike syn (sic!), men her er det noe muffens.
Kulturjournalisten tok seg en handletur i Markens gate i Kristiansand S, bare for å sjekke tilstanden. Han kunne konstantere at samtlige bokhandlere var utsolgt med unntak av en – Landmark Libris Bokhandel. Forklaringen lå i at den ansvarlige bokhandleren hadde lest boken, skjønt at dette ble en bestselger og sørget for et godt lager. Det er det som heter ”nese for faget”, kvinnen sørget for at folk fikk det de spurte etter og var mobliserende forberedt. Boka ble levert journalisten pent innpakket!
Det samme gjelder til en viss grad bibliotekene. Alle bibliotekene i Nord-Trøndelag, små som større, har Snåsamannen. Utlånt!
Da kunne det være fint om statens innkjøpsordning sørget for ytterligere eksemplarer til folkebibliotekene i Kongeriket. Nei, ikke denne gangen og vi vet ikke hvorfor den er blitt avvist. Forlaget klarer seg godt allikevel. Forfatteren også.
Spørsmålet er bare om alle de andre sakprosabøkene med fordel kunne vært underkastet grudigere granskning og konsulentråd. Faktum er at det kommer ut uhorvelig mye faglitteratur nå, og mye kan virke litt uferdig sier Almaas i Aftenposten. Spesielt hvis man også legger språklige kvaliteter til grunn. Faglig ja vel greit nok, men de skal også være en glede å lese. Det at fagfeller anmelder sakprosaen fører ofte til at sjølve leseropplevelsen - det poetiske - ikke får like stor oppmerksomhet.
Kanskje det kunne være en idé å sette bokkjennere - bokhandlere og bibliotekarer - som står det lesende folk nærmere inn i det statlige utvalget! Uansett; -takket være Kolloen ble Snåsamannen en lesestund verdt!
Kanskje det kunne være en idé å sette bokkjennere - bokhandlere og bibliotekarer - som står det lesende folk nærmere inn i det statlige utvalget! Uansett; -takket være Kolloen ble Snåsamannen en lesestund verdt!
Og sammen med Gyldendal kan de nå ta det rolig de neste 60 år...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar