Jeg har vært på ferie og solen har stått høyt og stille over Trøndelagen læng no å d ha itj vørri av av vein me litt rægn no fer d e hardt fer jorda

Da jeg kom på jobb i dag var det en uendelig rekke av e-post å kjempe seg ijennom. Gud hvor kjedelig bibliotekarer kan bli. Jeg tror noen burde tatt seg en tur ut, eller nytt ett glass Chardonnay. Delete-kay is okay!

Hyggelig lesning fra Biblioteksystemer som melder om positive erfaringer etter ett år i drift.

Da er det ikke forbrukslån det er snakk om, men kunnskap som kan forflytets mellom bibliotekene til nytte for lånere/brukere som trenger viktige brikker til sitt pusslespill. Det handler om å bygge landet.

Norgeslånet er et resultat av flere års arbeid med åpne protokoller hos de norske systemleverandørene. Tjenesten bygger på

• Nasjonalt biblioteknummer (1999) som gir hvert enkelt bibliotek et unikt nummer som kan brukes i alle norske biblioteksystem.


• Nill, den nasjonale fjernlånsprotokollen, kom på plass i 2003.


• Nasjonalt lånekort for publikum, i bruk siden 2005.

I tillegg gir tjenester som Samsøk (1994) og innlevering overalt (2007) publikum sømløs tilgang til bibliotektjenester, hvor man tidligere måtte forhodle seg til enkeltbibliotek.

Tjenesten Norgeslån er idag fullt ut tilgjengelig i Bibliofil og Bibsys, de andre systemene har forenklede løsninger (dvs. at bestillinger sendes som epost).

I pressemeldingen spør Bibliofil om hvordan Norgeslånet har blitt mottatt av lånerne rundt i Kongeriket? - Da vil jeg svare at målet er ennå ikke nådd og årsaken er at Norge er ett grisgrendt bebodd land, avstandene er lange og derfor fungerer det langt bedre i Øst- og Vestfold enn det gjør i Nord-Trøndelag.

Om å lese for livet III

Dataspill til folket!

Stortingets kulturkomite har hatt St. meld. nr. 14 til behandling og debatten går på "BIBLIOTEKNORGE".

De største bibliotekene har kommet godt i gang, f.eks. Drammen og Trondheim. Disse har tydelig kompetanse og økonomisk evne til å utvikle et tilbud som fenger unge voksne mennesker. Da blir det bra og sikkert et viktig supplement. Jeg mener det er viktig at bibliotek fanger opp nye uttrykk. Området er vel teppelagt med myter, men jeg tror dette også kan være morsomt for oss som har mange år på baken. Dette fordi jeg har sett hvordan barn og unge har deltatt under spillkvelder ved Levanger Bibliotek. Det ser kort og godt artig ut!

Holdningen blant politikere er kort og godt at dataspill skal bli et tilbud i alle landets bibliotek. Kanskje kan det bli snakk om å innkludere dette i den statlige innkjøpsordningen? Argumenter om å sikre barn og unge lik tilgang til digitale kulturuttrykk blir også vektlagt både i regjeringskontorene og blant politikere i Kulturkomiteen. Men det er mye som må avklares før tilbudet er en realitet f.eks. nødvendig kompetanse blant bibliotekansatte, opphavsrettigheter og kvalitetskriterier. For det kan jo ikke bli slik at det skal være fritt fram, og hva er nå definisjonen på et dataspill?

Det går en grense og jeg mener at "chatting" er okei, men å arrangere datingkvelder, f.eks. nettdating og speed dating er utenfor bibliotekets domene. Uansett tror jeg ansvarlige bibliotekledere kan få store problemer med grensedragningen her. For mange elever i skolen som har pc'er som "lærebok" er fristelsene store. Det er lett å miste fokus og velge andre retninger.

Jeg tror det må være i en setting, og Trondheim folkebiblioteks satsing på en egen fotballturnering (FIFA 09) er rette veien å gå.

Dette blir spennende!

Listen to Eli Neiburger

Eva er vår kvinne

Så er det lenge vært klart - Eva Joly er valgt inn i Europa-parlamentet for det franske partiet "Europe Ecologie". Det blir spennende å følge henne framover. Hun kan uten tvil også hjelpe Norge.

Dette er gledelig, sjøl om relalitetene er litt annerledes. EU-valget ble et historisk nederlag for EU. Bare 43 prosent av innbyggerne stemte, mens hele 210 millioner velgere ga blaffen. "It's going to get worse", mener den bitiske EU-skeptikeren Bob Rogers. Nå er jo engelskmennene litt spesielle for som mange sier: "Vi er briter, ikke europeere!" Ja visst bor de på en øy, men de er beviselig del av Europa!. Det er nå min mening, sjøl om jeg er langt unna "Speakers Corner" akkurat nå.

Jeg tror det er viktig at disse europeiske parlamentarikerne griper fatt i ett av de viktigste utfordringene i alle land; - miljøkrisen. Det må det finnes en løsning på og derfor er det så bra at grønne partier har gjort det bra. Nasjonalistene får nå bare styre med sitt, men før eller siden kan de måtte si som Kolingen; "Unnskyld att jag andas!"

Vi får glede oss over "De grønne" i Ile-de-France" gjorde det over all forventning. Min salige tysklærer sa riktignok at "Eine Schwalbe macht noch einen Sommer", men den som lever får se "hur det går till"!

EU-valget

En grønn løve vender hjem

En gang hadde jeg gleden av å kjøre min venn Dag Skogheim nedover til Sønderjylland. Det var en skjønn opplevelse. Gammel nordisk historie, et grenseområde, grensekonflikter med paralleller til andre områder i Europa. Følelser, språk og kultur, med minoriteter på begge grensesider. Dette har Danmark og Tyskland løst på en eksemplarisk måte. Begge land er med i EU og begge land sørger for at deres minoriteter i alle år har både bibliotek og kultursenter som ivaretar deres interessere. Der Deutsche Zentalbücherai i Abenrader og et dansk bibliotek og kultursenter i Flensborg. Dette er verdt en studie!

Bakgrunnen er en artikkel i Jyllandsposten om at den grønne løven som har hatt en omvandrende periode nå skal settes på plass ved den gamle kirkegården i Flensborg. Her ble den plassert i 1862 til minne om de tapre danske menn som vant slaget ved Isted. Kun noen år senere bestemete den preussiske konge at løven skulle flyttes til Berlin, hvor den skulle markere tyskernes seier over de samme tapre danske menn ved Dybbøl i 1864. Tiden går og i 1945 oppdaget den danske journalisten Henrik V. Ringsted den samme løve bortstuet i en kasserne ved Berlin-Lichterfelde. Ved hjelp av amerikanerne ble den så fraktet til Kjøbenhavn, hvor den har stått til nå.

For kort tid siden fattet byrådet i Flensborg et vedtak om å be den danske regjering om å få løven tilbake. Den danske regjerings gest er å si at JA den kommer tilbake, og det vil bli en markeringsdag for det gode samarbeidet mellom Danmark og Tyskland i "de egne".

Om å lese for livet II

Själens kyrka
Alltings rum


Ann Jäderlund

Om å bygge katedraler og det lange perspektivet

Noen ganger er det viktig å løfte blikket og se sammen-
hengen!




Stavanger Aftenblads journalist Sven Egil Omdal ble nylig tildelt Riksmålforbundets Gullpenn. Hans takketale finnes publisert på "Retriver" med tittelen "Språket er en kinesisk trapp". Deler av artikkelen er en uforbeholden hyllest til biblioteket som døråpner til en verden av kunnskap og opplevelser.


Det får meg til å tenke på gamle legender og anekdoter full av visdom som jeg har lest. Dette minner om en av mange...


-"En mann kommer forbi en byggeplass. Han spør om en av murerne hva han holder på med. Jo, svarer mureren, jeg holder på med. Jo, svarer mureren, jeg får disse steinene heist opp til meg på stillaset. Så legger jeg ett lag stein, ett lag mørtel oppå der, så ett lag med stein, ett lag mørtel opp der, så ett lag stein til med mørtel oppå. Slik holder jeg på hele dagen, sier han med et oppgitt sukk i et tomt ansikt.
Litt lenger nede treffer mannen en annen murer og spør: - Hva driver du med? Og mureren vender et lykkelig ansikt opp mot ham og svarer. - Jeg bygger en katedral!


Men tilbake til takketalen...


"Huangshan er en fjellkjede hvor den høyeste toppen rager 1864 meter til værs. Over 60.000 trappetrinn er hugget inn i granitten opp de bratte fjellsidene. Idet vi skulle sette foten på det første av dem, var det én i selskapet som utbrøt: - Lurer på hva han tenkte , han som for 1500 år siden gikk i gang med å hugge ut det første trinnet her.


Jeg så opp mot den høye himmelen og den nesten like høye toppen foran oss, og kjente at viste svaret. Det var en følelse jeg selv hadde hatt da jeg 12 år gammel ble innvilget lånekort på voksen biblioteket i Stavanger.


Æefrykt er et forsiktig ord for det som fylte meg da jeg for første gang sto i døråpniongen inn til den høye glasskatedralen, fylt av bøke i flere høyder. JEG STO EN STUND ganske overveldet før jeg ble fylt av den samme besluttsomheten som må ha grepet den kinesisske steinhoggeren, Jeg sa til meg selv - som han må ha gjort : Det er bare å begynne!


Så dreide jeg til, høyre og grep den første boken på den øverste hyllen innerst i hjørnet. Livet var ennå langt, det var tid til å jobbe seg systematisk gjennom rommet, hylle for fylle, reol for reol. Før eller siden ville jeg ha lest alt.


TAKKET VÆRE strukturen i Deweys klassifikasjonssustem, var det litteraturen om 2. verdenskrig som sto innerst i det høyre hjørnet. Jeg gikk drfor løs på skildringene av Bodveien, Flukten fra Dakar, erindringene til Max manus og Churchills historie. Systematisk arbeidet jeg meg fra bok til bok, og var kommet en meter eller halvannen i vei, da jeg oppdaget at prosjektet var totalt nytteløst. Det kom bøker inn der hvor jeg allerede hadde vært.


Noen kom tilbake fra utlån, andre var nyinnkjøpt. Biblioteket vare ikke et statisk system, frosset i tid, men en dynamisk organisme, et foranderlig univers som bøkene vendte tilbake til etter å ha vært ute og gjort sin gjerning. Uansett hvor mye jeg leste eller hvor lenge jeg levde, ville jeg aldri kunne si at jeg var ferdig".

Om å lese for livet I

Heidun Förlag i samarbete med Stig Dagermannsällskapet



I 1998 fikk "Det Svenska folkbiblioteket" Stig Dagermanpriset. Stig Dagermanpriset ges till den, de eller den organisation som i Stig Dagermans anda verkar för att värna det fria ordets betydelse och tillgänglighet.

Alt henger sammen med alt

Frp har gjort unna sitt landsmøte. Jeg finner trøst i Gro Harlem Brundtlands ord om at "alt henger sammen med alt". Det betyr at det de vil gjøre innenfor én sektor ikke kan være isolert fra andre samfunnsektorer. Kultur, skole og kunnskap henger nøye sammen. Velger de å kutte et av stolbena, vil det bli vanskelig å sitte for alle. Dessuten har "det virkelige liv" en viss iboende treghet, som gjør at endringer tar tid. Sjøl for Per Sandberg! Derfor tror jeg bibliotekarer ikke skal være engstlige for at han har sagt noe om bibliotekenes innhold og framtid. Dette har han ikke peiling på!

Jeg setter pris på Frp's kritiske syn på kulturpolitikken! Ingen ting er verre enn likegyldighet og langvarig taushet. Giske og "de rød-grønne" har ikke utmerket seg, og de har en lang vei å gå for å innfri sine løfter på ABM-sektoren. Synspunktene og målsettingene til Frp er på mange måter så radikale at det er nødvendig for enkelte parti å ta til motmele. Høyre og Erna Solberg har markert seg med fire krav til Frp, bl.a. "at kulturpolitikken skal være offensiv, også overfor ikke-kommersiell kultur". Dette viser at kultur- og læringsfeltet kan bli kontroversielt, og ingen ting er bedre enn det.

Frp er partiet for "folk flest", som vil gi skattelette og mindre i felleskassa til Nasjonalteateret og den seriøse litteraturen. Markedet skal skille mellom det som er "godt" og "dårlig" for "folk flest". Bibliotek har aldri vært god butikk, heller ikke teater og opera. Annerledes med Margit Sandemose og Sputnik. I liberalismens hjemland USA finnes flere eksempler på at markedet har sviktet, og at man har måttet gå inn med statlige tiltak f.eks. "National Endowment for the Arts". Det er viktig at et moderne "demokrati(et) krever klokskap og vyer for sine borgere". Med andre ord kan liberalisme være mye forskjellig fra land til land, og det gjenstår å se hvor Frp havner etter Stortingsvalget?

Kulturpolitisk talsmann Ulf Erik Knudsen fikk klart å tydelig vist hva han mener i Dagsavisen 14. juli 2008. Han ser ingen problemer med å overlate alt kulturliv til markedet. Han legger sin egen subjektive smak og preferanser til grunn. Han er ikke redd for at resultatet kan bli et innskrenket mangfold. "Folks egne valg" er synonymt med "markedet", og at pengene skal komme "folk til gode" betyr at det ikke skal bevilges til arrangement som ikke trekker til seg folk. Det kan se ut som det blir død og fordervelse til ulike statlige støtteordninger og at kulturinstitusjoner må legge om programmet.

Partiet - som startet med Anders Lange - har i utgangspunktet og som et hovedmål kjempet for sterk reduksjon av offentlige utgifter og inngrep. Det er ikke vanskelig å si at Norge er et overbyråkratisert land, stat, fylke og kommune, og dette til tross for at vi er et lite land med noen få millianer mennesker. En bydel i London. Der har de et godt poeng!

Meen så er det virkelighetens verden. I 2007 sa Ulf Erik Knudsen på partiets landsmøte at de skulle "spyle Kulturrådet rent for spindelvev." Og vaskekosten skulle være tidligere Se og Hør-redaktøren Knut Haavik. Haavik ga uttrykk for ..."at han ville inn og rydde opp i misbruket av skattepenger på romaner som bare består av blanke sider og bildekunstprosjekter basert på mobiltelefonfotos fra en bussholdeplass". Sterke ord!

Hva har skjedd?

• Da Giske i 2006 angrep Kulturrådet, var Haavik den mest profilerte forsvarer.


• Med Frp ved makten har Drammen økt kulturbudsjettet fra 112 mill. i 2005 til 154 mill. i 2008


• Samtidsmusikkfestivalen Ultima har økt budsjetter med Frp-kulturbyråd


• Tønsberg bibliotek i Frp-land!


• Ved hjelp av stortingsrepresentant Per Sandberg fra Levanger, fikk Bymuseet hele 1,2 millioner kroner bevilget over statsbudsjettet i 1999 for å restaurere den gamle brygga ...og kanskje er det andre eksempler på at det mest uventede skjedde!!!!

Jeg tror at Frp uansett må sanne Bruntlands ord om at "alt henger sammen med alt". De må gjerne si det og skrive det, men realpolitikk er noe helt annet. Et kompomiss kan bety at man stopper tidligere enn planlagt, eller endrer retning, sågar snur helt om; - så her er det flere utfordringer for Sandberg og co.

Inspirert av "Frp-landet" og "Liberalisme".

En god regel eller en listig krimhistorie

Forstmester Røkkum gikk tur på fjellet
med vennen herr Wiegang. De startet ved gry
og vandret til dagen begynte å helle.
Da fant de en hytte til nattely.

"Det er regel," sa Røkkum, "en hytte skal være
slik når en går, som den var da en kom".
"Ja, det er det første en skogmann bør lære",
sa Wiegang og så seg bekreftende om.

Nu hadde de tenkt å la maten smake
og ta seg klunkom av livets vann.
Så ruslet de inn. Men se der! Under taket
hang det en stille og stendau mann.

Tja - de var sultne og hugne på drammen,
og blåste i en dauing. De skar ham ned
og satte ham stille og pent på trammen
utenfor, - hvorpå de spiste i fred.

Etterpå fant de seg hver sin køie
og sovnet og sov som de nødig gjør.
Da morgenen kom vilde begge nøie
påse at alt var fullstendig som før.

De slukket på grua og lukket og stengte
efterat forkost var inntatt med dram.
Men ute på trammen satt ennu den hengte,
og hvad skulde guttene gjøre med ham?

"Hør", hvisket Wiegang - "hjelp til med at bære,
vi henger ham op igjen, her har vi tom!"
"Ja", svarte Røkkum, "for hytta skal være
slik når vi går, som den var da vi kom!"


Hermann Wildenwey

Europadagen 9. mai og vår egen 17. mai

Norge er en nasjon med etablerte grenser og en forfatning basert på borgernes ukrenkelige rettigheter. Europa er et mye mer abstrakt begrep. Derfor markeres dagene så vidt forskjellig. Dog allikevel! Det er et tankekors at mange tror at vi kan sitte på vår grønne gren oppe i nord uten å ta ansvar der ting kan påvirkes. Norge kan ikke skape fred alene, ei heller sikre sin egen fred alene. I et europeisk perspektiv er og blir det viktig for Norge at det også skjer utvikling i europeiske land, og at fred og frihet sikres.

Siden 1814 og fram til idag har Norge opplevd radikale og sosiale forandringer. Grunnloven av 1814 ble etterhvert endret og nye prinsipper ble etablert. Ikke minst fikk Stortinget avgjørende innflytelse i vedtak av nasonal politikk. Da Sverdrup uttalte de historiske ord "all makt i denne sal", uttrykte han at statens institusjoner må være forankret og legitimert i de brede masser.

Den 9. mai 1950 leste den daværende franske utenriksminister Robert Schuman en forholdsvik kort erklæring til verdenspressen. Ord som seinere skulle bli en del av Europas og verdens historie - "Schuman-erklæringen" - en gjennomtenkt og klar politisk vilje til å skape noe nytt. Ikke et rike basert på militær makt, men en politisk vilje til å forene europerne og til å videreutvikle de europeiske demokratier. Essensen var at veien til varig fred kun går gjennom samarbeid og solidaritet. Frankrike og Tyskland - to bærebjelker i den europeiske sivilisasjonen - må vise gjennom konkrete handlinger. Schuman var sjøl et levende eksempel på de meningsløse og kunstige barrierene i Europa. En tysktalende franskmann, født i Luxemburg og utdannet i Tyskland. En uredd politiker som avdekket korrupsjon i den franske stålindustrien, en varm forsvarer av borgernes integritet, en dyp religiøs mann som ikke n ølte med å kjempe i den franske motstandsbevegelsen i 1942 mot de tyske okkupanter.

I dag står politikerne foran nye dristige valg, men har vi de rette folkene til å gjøre Norge mer ansvarlig. Jeg er ikke så sikker. Blir mer og mer overbevist om at "Norge er en del av verden", og at det må avspeiles i vilje til mer enn å betale 2 milliarder i EØS-kontingent. Dette er penger som blir brukt til sosial og økonomisk utjevning i EU. Ved å være med i den store samtalen om Europa kan vi også legge føringer for hvordan pengene skal brukes.

Gratulerer med dagen Europa og Norge!

Storlygarn; - om toillprat og ainna

Trønderhistoria oppfattes ikke alltid på samme måte om du bor sør eller nord for trønderhovedstaden Trondheim. Per Egil Hegge har blant annet skrevet om dette, og påstår at nordtrønderne har humor. At det er nyanser i mellom nordtrøndere og sørtrøndere er langt på vei ukjent for andre enn trøndere. Han bruker to personer for å illustrere dette: den infame nordtrønderen Jon Leirfall og den langt mer lune sørtrønderen Per Borten. Han med underbuksa og brevlekasjen.





Det var aldri noe hjertelig forhold de imellom. Da Borten dannet regjering var det svært mange trøndere med, men ikke Leirfall. Leirfall oppsummerte det slik: "Fer å bli me i regjæringa hains Borten må du einten vårrå trønder, eiller så må du vårrå kvalifisert."





- Men også Borten kunne trampe i klaveret.





Etter at krigsflygeren, skipsrederen og høyremannen Otto Grieg Tidemand hadde kommet med i samlingsregjeringen Borten som forsvarsminister, skulle dette feires. Stort gjestebud i Holmenkollåsen. Det ble sener sagt at Borten ikke hadde særlig sans for godt brenenvin, og det kunne han ikke ha sittende på seg. Slik var hans versjon: "Så vart'e kaffe, da sju, åsså kom'n me så finfin konjakk, hainn Grie Tidemainn, ein konjakk som ha ligge å godgjort sæ i kjellar'n hains i asjelle man år, ja. Åsså ferklard'n oss aill i hop kor gjæv'n va, deinnder konjakken hains, å kor godt'n ha haft det nerri kjeller'n hains, å kor gla' hainn va fer at det no eindele va ei skikkele anledning te å særver'n. Åsså skjænka'n ti glase åt mæ, sju. Men no syntes æ at det byint å bli fær my, åsså slo æ deinnder fine konjakken hains oppi kaffekoppen, æ sju. Hainn lika itj det, hainn Grieg Tidemainn, nei."





Nordtrønderne er som gruppe og enkeltindivid skeptisk til autoriteter, mener Hegge. Det er vel ikke så rart dersom en tenker på innheredsbøndene før og etter slaget på Stiklestad. De ville ikke finne seg i hva som helst, og sørget for ..."at Kongen døde av slag på Stiklestad", slik Snorre skriver. Hverken før eller seinere kunne nordtrønderen glemme eller tilgi en besk replikk som gikk utover en sjøl. "Ka du meine me d?".
Skulle du møte en slik kar så skal du være forsiktig!





-Sjøl traurige Olav Duun har humor, men du må lete etter den i følge Hegge.





På et møte i Den norske forfatterforeningen i 1938 skulle den kristne Ronald Fangen forklare kultureliten i Oslo hva som lå bak ordene til Olav Duun i "Menneske og maktene". Duun var komemt dit fra Holmestrand og satt litt bak i salen. Der satt han å hørte på Fangens dosering. Etter en stund hadde Duun fått mer enn nok, reiste seg og ropte: "Hæstkuk!"

På første rad satt formann i foreningen, Sigrid Undset. Sidemannen kviskret til henne: "Er det ikke forferdelig hvordan den mannen snakker?". "Jo", svarte Undset, "men hva skulle han si da?"

-Per Egil Hegge er jo opprinnelig fra en vakker halvøy inne på Innherred, med "Den gyldne omvei". Her så også Nils Aas dagens lys, og flere med de.

&&&&&&

&&&

Ein krambodkar fra Inderøya hadde ord på seg for å være sers nøye med at vækta holdt rett mål. Det måtte stemme på milligrammet før han ga seg med å finjustere vekta med smådryss fra skuffa.
En kar som lenge hadde hengt over disken og venta på at krambodkaren skulle få klargjort oppveiinga av et kilo risengryn ble skikkelig forbanna, og til slutt brast det ut av han:
"Du må no itj oinnsjå dæ fer å klyv ei gryn!"


Det var i dobbel forstand høgt under taket i denne kramboda. Ei nog kvar kunne seie og meine det han ville, uten at det vart teke ille opp av nokon - og under taket var det verkeleg høgt. For å koma opp til dei øverste hyllene måtte ein nytta ei lang gardintrapp, som var laga av spinkelt trevyrke og ellers noko ustø alt med seg.

Så var det ein måndag morgen at krambukaren møtte opp i butikken i sterk bakrus. Dottera hadde gifta seg, og han hadde vore med og feira bryllup i tri heile dager til ende. Hovudet verke og han var enno noko ustø på beina da den første kunden kom inn i bua. Det var ein gammal kårkall.
-Æ skoill ha hatt mæ ei skunnhuv, sa kårkallen
-Vi hi itj skinnhuva, kom det avvisende frå krambokaren.
-Men det legg da nån oppå den øvst hylla, der.
-Ja, men det e det såmmå det - vi sæle itj skinnhuva om måndåggån!



Neimen om vi gjer - mandagan er det stengt - her i Nord-Trøndelag!

Om å ikke skrive

Den som kan skrive
har meget at lære
af den som bemæstrer
den kunst at la være.

Piet Hein

Jeg går i fengsel for dette bildet tatt av Christian Clausen.
http://www.oblad.no/article/20080816/VESTBY/150083698

TEPPET

Vev meg eit teppe, Bodil,

vev det av syner og draumar,

vev det av vind-

slik at eg, som beduinar, kan

breida det ut når eg bed,

sveipa det um meg

når eg søv,

og kvar morgon ropa:

Bord duka er!

Vev det til

ei kappe

i kulden,

til eit segl!

på min båt!

-Ein dag skal eg setja meg på teppet

og segla burt på det

til ei annor verd.

Olav H. Hauge

Noen ganger går bibliotekarer over streken

Det er neimen ikke ofte, men det skjer av og til på BIBLIOTEKNORGE@NB.NO

Det er et viktig prinsipp at alle kan ytre seg om dette og hint på denne sida, og helst da om fagrelevante ting. Sjølsagt med unntak av alle ..."det nærmer seg helg, derfor denne her"... for da å delite med et smil er jo bare gøy.
Derimot er det et mareritt når det blir laaaaaange og toooooomme tirader, som er med å bekrefter bibliotekarers pedanteri-rytteri. Det bibliotekarhjertet er fullt av etcetera...

To eksempler som har fått noen bibliotekarer til å gå helt amokk i det siste; "Navnefest?" og "Advarsel fra politiet..."

Åse Kristine Tveit ved Høgskolen i Oslo startet ballet 30. april og siden har folk skrevet enten "Litteratursiden.no" eller "Litteratursida.no". Vidar Lund har jo peiling på språk og det er heilt okei å kalle dette fenomenet "Litteratursida.no". Det tenkte jeg også! Folk flest sier sida og ikke siden fordi dette er en form som går godt på begge målføre. Men at det var nødvendig at den hele hop etterpå kastet seg over e-posten for å fortelle oss andre at de er enige med min gode venn Vidar skulle da være unødvendig.

Kjære kollegaer! Kunne dere ikke heller sendt den støtten direkte til ham.

Og så var det gjengangeren Einar Ravlo som har blitt en "hoax" gang på gang, og som bibliotekarer nå burde skjønne er bare tull. Dette sendes i hytt og pine til ingen nytte, og kollegaer bruker tid på å slette. Jeg tror den kom i tosifret tall på en dag.

Snakk med noen data-ansvarlig før dere setter igang...
Nei, skjærp dokker folkens!!!!!

Barnebokforfatterenes "Little Noble Prize"

The Hans Christian Andersen Award, sometimes known as the "Little Nobel Prize", is an international award given biennially by the International Board on Books for Young People (IBBY) in recognition of a "lasting contribution to children's literature". There are two categories of award winners: authors, and illustrators.
The prize is named after the Danish author Hans Christian Andersen, and winners receive a gold medal from the hand of the Queen of Denmark.
In addition to the Award, IBBY publishes a biennial "Honor List" of excellent new children's books, which are selected by the different national sections of IBBY, and recognize excellence in writing, illustration and translation of children's books.

Source: Wikipedia. The free Encyclopeida.



May 2009 PRESS RELEASE Announces Nominees for theHans Christian Andersen Awards 2010 The Hans Christian Andersen Awards are presented every two years by IBBY (International Board on Books for Young People) to an author and an illustrator whose complete works have made an important and lasting contribution to children's literature. IBBY National Sections from 33 countries have made their selections, submitting the following 29 authors and 27 illustrators as candidates for the 2010 Hans Christian Andersen Awards:




Argentina: Author: Liliana Bodoc; Illustrator: Luis Scafati
Austria: Author: Heinz Janisch; Illustrator: Linda Wolfsgruber
Belgium: Author: Pierre Coran; Illustrator: Carll Cneut
Brazil: Author: Bartolomeu Campos de Queirós; Illustrator: Roger Mello
Canada: Author: Brian Doyle; Illustrator: Marie-Louise Gay
China: Author: Liu Xianping
Croatia: Illustrator: Svjetlan Junakóvic
Cyprus: Author: Maria Pyliotou
Czech Republic: Author: Pavel Srut; Illustrator: Jirí Salamoun
Denmark: Author: Louis Jensen; Illustrator: Lilian Brøgger
Finland: Author: Hannu Mäkelä; Illustrator: Salla Savolainen
France: Author: Jean-Claude Mourlevat; Illustrator: Grégoire Solotareff
Germany: Author: Peter Härtling; Illustrator: Jutta Bauer
Greece: Author: Loty Petrovits-Andrutsopulou; Illustrator: Diatsenta Parissi
Iran: Author: Ahmad Reza Ahmadi
Ireland: Author: Eoin Colfer; Illustrator: P.J. Lynch
Japan: Author: Shuntaro Tanikawa; Illustrator: Akiko Hayashi
Lithuania: Illustrator: Kestutis Kasparavicius
Mexico: Author: Alberto Blanco; Illustrator: Fabricio Vanden Broeck
Mongolia: Author: Dashdondog Jamba
Netherlands: Author: Peter van Gestel; Illustrator: Harrie Geelen
Norway: Author: Bjørn Sortland; Illustrator: Thore Hansen
Russia: Illustrator: Nickolay Popov
Serbia: Author: Zoran Bozovic
Slovak Republic: Author: Ján Uliciansky Illustrator: Peter Uchnár
Slovenia: Author: Tone Pavcek; Illustrator: Ancka Gosnik Godec
Spain: Author: Jordi Sierra i Fabra; Illustrator: Xan López Domínguez
Sweden: Lennart Hellsing; Illustrator: Anna-Clara Tidholm
Switzerland: Illustrator: Etienne Delessert
Turkey: Author: Muzaffer Izgü; Illustrator: Can Göknil
Uganda: Author: Evangeline Ledi Barongo
United Kingdom: Author: David Almond; Illustrator: Michael Foreman
USA: Author: Walter Dean Myers; Illustrator: Eric Carle
The elected Chair of the International Hans Christian Andersen Award Jury, Zohreh Ghaeni (Iran) and Jury members from Argentina, Belgium, Brazil, Egypt, Mexico, Slovenia, Spain, Sweden, Switzerland and the United States of America, will meet in March 2010 to select from among these 56 nominations the winners of the 2010 Hans Christian Andersen Awards. The results will be made public at the Bologna Children's Book Fair, Monday, 22 March 2010 and the Awards will be presented to the winners at the 32nd IBBY Congress in Santiago de Compostela, Spain on 11 September 2010.

Norway-Sweden 1-2
Norway-Denmark 1-1

http://en.wikipedia.org/wiki/Tormod_Haugen

H1N1

Jeg har en god venn som heter Dag Skogheim, og utgangspunktet er en artikkel som sto i "Vårt Land" lørdag 2. mai.

Bibliotek har tradisjon for å formidle saklig kunnskap uten å bråke alt for mye. Media - dvs. VG og Dagbladet mfl. - har en tendens til å tenke at nyheter som selger er "dårlige nyheter" og pififer på med litt "spiced". Folk blir jo lett skremt!, og naturligvis unødig feilinformert. Noen ganger er det bedre å holde kjeft, eller veie sine ord. Dersom Norge har vaksine for en 1/4 av befolkningen så vil jeg tror at det rekker også for deg Jeg har ikke tenkt å bli syk, og vasker mine hender hver dag før jeg spiser. Det er enkle rutiner som virker best. Tenkt på det når du har vært på pissoaren.

Well to the core point:

"Svieninfluensaen har spredd seg til ni land. Fleire hundre kan vere omkomne av H1N1-viruset. Likevel er sjukdommen ikkje på langt nær så farleg som tuberkulose. To millioner døyr av tuberkulose kvart år, og over ni millioner nye vert smitta. Og talet på dødsfaglige tilfeller auker. (Dette er saklig informasjon som tabloidavisene farer lettvint over). Og slik går no dagane i Akersgata...

Det er rundt 200 år etter Kristus i Kappadokia i Lilleasia. Ein farsott herjar byen. Legen Aretaios skildrar sjukdommen som tek tusenvis av liv. "Kinnbeina er framsåande med hektiske ferberraude kinn, glinsande blikk, bleik eller blygrå hudfarge. Kinna ligg seg om tennene liksom på ein leande person, og gir ansiktet ein utsjånad som eit lik".

Sitatet er henta fra Dag Skogheims bøker som anbefales.

How can I keep from singing?

Gratulerer med dagen Pete Seeger

• "Nokre syng fordi dei er så lykkelege at dei ikkje klarer stoppa. Nokre syng for å unngå at kreftene og viljen deira forsvinn fem mil inn i Helvete. Og andre syng for å halda motet oppe". Kilde: BT; 29. april d.å.


• På tidlig 1940-tallet med gruppa Almanac Singers og publikasjonen People's Songs


• I 1949 med gruppa The Weavers


• 16. aug. 1955 anklaget for uamerikansk aktivitet


• I mars 1961 dømt til 10 års fengsel av Justisdepartementet.


• Så kom de på rekke og rad alle de gode og kjente som "If I had a hammer", med Peter, Paul & Mary. Han fortsatte som Amerikas mest kjente arbeidsledige musiker. Spilte "ufarlig" musikk, ikke minst barnesanger.


• Først på 60-tallet tok folkesangmiljøet i New York og i andre deler av USA av. Joan Baez, Bob Dylon mfl. Borgerrettsbevegelsen, fredsbevegelsen mot krigen i Vietnam og etterhvert miljøspørsmål og forurensning. "We shall overcome".


• Ut av dette miljøet kom også rockens konge Bruce Springsteen.

På en måte kan vi takke FBI og svarteliste-fanatikerne for at Seegers sanger ble kjent, og livet beviser at en banjospiller med karisma kan "true" en verdensmakt. Great!
Det fortelles at noen dager etter at apelldomstolen slo fast at dommen mot Seeger var uriktig og følgelig avvist (1962) skjedde følgende: Parksjef Morris satte en stopper for ang og musikk i parken ved enden av Fifth Avenue. Det ble mye bråk omkring dette. En politimann stoppet en mann som gikk i nærheten av parken. "Hva gjør du her?", ville politimannen vite. "Jeg letere detter noen jeg kan rane", svarte mannen. "Unnskyld, jeg trodde du var en folkesanger."

Det amerikanske maktsystemet har mye skitt på hendene, og hans kampsaker setter nå en farget president fokus på. Great again!

Det går et stille tog av bibliotekarer

For 70 dager siden hadde jeg store forventninger til Giskes melding om bibliotekene. Den bekrefter at Kongerikets kulturdepartement styres av en mann som har innsnevret gangsyn, dårlig sidesyn og omgir seg med dårlige rådgivere. Til vår rikholdige quiz-flora kan jeg tilføye; Hvor var du da Kulturminister sa at "på frukten skal treet kjennes"?
Er han også blitt påvirket av Snåsamannen? Hørt sånn toillprat! Okei la de onde vinder fare...

Klar tale fra en ykeskollega "Bibliotek til besvær."
Giske kan ennå redde vår ære.


Snåsamannen er lite kjent blant de innfødte i Spania og Montenegro, men her hjemme er han ikke glemt av avisene. Ser at venneforeningen mangler penger til å restaurere hans barndomshjem. Toillprat nok en gang! Han er jo erklært å være en mirakelmann, så da gjelder det å være sterk i troen.
Her er to gode eksempler på hva som skjer når business og sterk tro kobles sammen. Ostrogklosteret i Montenegro og Pinjemadonnaen i Teror (Gran Kanaria).

Biblioteket er dødt! Leve biblioteket!

Artikkelen i "Prosa" om "biblioteknedleggjaren og hennar medsamansvorne" hadde tidomtil gode poenger, men saken er litt mer kompleks enn det som framstilles her. Det dreier seg ikke bare om antall bibliotek. Det handler også om samfunnsendring fra tidlig 1900-tallet med kulturelle røtter i venstrepolitikk og målsak. Aktive bygdelag f.eks. ungdomslag, sanitetsforeninger, politiske foreninger, folkeakademi, grendeskoler og det lokale samfunnshuset. Da Scheikomiteen begynte sitt arbeid med å endre kommunekartet etter siste verdenskrig fikk dette også dramatiske konsekvenser for "stor-kommuner" i Trøndelag som Levanger, Steinkjer og Stjørdal. Nabokommunen Verdal har ikke hatt samme administrasjonsendringa, men har likevel lagt ned sine filialer. Der har politikerne klart det kunststykket å opprettholde tilbudet ute i bygdelagene med bokbussdrift til enkeltpersoner og skoler.

Da Levanger ble "stor-kommune" i 1962 hadde grendesamfunnene en sterk posisjon. Det var snakk om små lokalsamfunn som inngikk i en større enhet. I flere 10-år beholdt de sine skoler, bibliotek og aldersheimer, men endringene kom smått og senn. Nominasjon til kommunestyret i alle disse årene hadde sørget for at alle "gammelkommunene" ble representert. Dette sikret et slags staus quo. Representantene fra Åsen hadde mer fokus på sin del av kommunen og det samme gjaldt representantene fra Ytterøy. Konsensus og helhetssyn er heller moderne fenomener.

På slutten av forrige årtusen startet skoledebatten med bakgrunn i dårlig kommuneøkonomi og alle kommunens forvaltningsfelt f.eks. helse og sosial ble gjenstand for en omkalfatrering. Slik måtte det gå og de tidligere kommunebibliotekene (dengangda filialer) ble også lagt ned i etapper. Dette er nå historie og må gjerne bli gjenstand for kritisk gransking når kommunens generelle historie en gang skal skrives.

Det er mye viktigere å se framover for bibliotekarene nå og ikke bakover slik debatten på "Biblioteknorge" og Dagbladet legger opp til. Her blir det lokaliseringsdebatt hvor formen (bibliotekhuset) blir viktigere enn innhold (tjenestene og kompetansen). Ikke kan man legge skylden på de som har sittet med hånden på rattet i NBF's hovedstyre heller. Ansvaret ligger på flere nivå, ikke minst da overgangen fra øremerket til frie statsmidler ble kommunenes hele og fulle ansvar. Dette er også historie. Nei her må vi stå sammen og tenke konstruktivt!

Nedleggelsen av filialer var helt nødvendig for Levangers del. Det beklagelige er jo at politikerne ikke har fulgt opp med økonomi i den handlingsplanen som ble lagt da filialene ble lagt ned. Det vil være naturlig å gå videre med samarbeid og regionalisering, og da er det naturlig at Levanger og Verdal fortsetter sitt samarbeid innen ISK (Innherred Samkommune). Videre må Fylkesbiblioteket på Steinkjer endre sin funksjon til å ivareta de mindre bibliotekene gjennom utstrakt støtte til fjernlåsordnninger á la "Norgeslån" og støtte til mediakjøp. En slags utjevnende faktor. Bokbusser må det satses på der hvor avstandene er store.

Dagbladet har snudd opp ned på det som var utgangspunktet - en Stortingsmelding om bibliotekene i Norge - og valgt å presentere "kjendisbibliotekstoff" i en slags 40-dagers-reality-serie. Sånn kan det gå...


- "Hvor Udgangspunktet er galest, blir tidt Resultatet originalest".


Dagbladet er Dagbladet, mens det faglitterære tidsskriftet "Poesi" fortjener hedederlig omtale for et godt forsøk...mens jeg håper å kunne lese Giskes bibliotekmelding i påskesola.