De som derimot trivdes der har ofte kommet tilbake til skolestua som lærere med et ønske om å gjøre endring, men blitt en del av konformiteten. Det er ikke lett å skape endring på en arbeidsplass, ser en bort fra alle de sentrale undervisningsreformer som har kommet opp gjennom tidene. Etter krigen dvs. 1945, kan det virke som hver ny regjering har hatt sitt program. Nabolandet Finland har hele tida holdt fast på det beste både for skole og bibliotek.
Leste nylig at SV-statsråden vil ha tilbake det gamle klasserommet som ramme for læring i stedet for "åpne løsninger". Dersom man snur seg, vil en se at utviklingen i Kongeriket går i sirkel. Back to the basic!
Som om ikke dette var nok leser jeg at professor i spesialpedagogikk - Edvard Befring - mener at læring kan bli bedre med ufaglærte lærere. Pedagogikken kan i gitte tilfeller være underordnet menneskelige kvaliteter, egnethet og motivasjon fra mennesker som skifter yrker og går inn i andre roller. Interessant!
Likedan har også ulik yrkeserfaring vært med å løfte bibliotekene fra profesjonskravet om å beherske "kat & klass". I vårt bibliotek jobber det nå folk med bakgrunn i pedagogikk, formidlingserfaring, butikk- og servicerfaring mm. i tillegg til de tradisjonell bibliotekfag. Sammen med andre kompetanseferdigheter som har presset seg på, som IKT og formidlingskompetanse til de ulike nivå og mot ulike målgrupper. Saken er at det har gått langt smidigere for seg i "bibliotekhuset" enn i "skolehuset". Det har vel noe med status, fagforeninger og antall hoder å gjøre.
Dette fører nå til at skolene og biblioteket på Levanger i langt større grad lykkes med å forsterke nødvendigheten av å spille på lag for å motivere elever til å besøke biblioteket, hente kunnskap og spille på samme lag. Dette har tatt tid, men skyldes at "the core of librarianship" åpenbares best i skolen og vice versa. Og de facto; - skoletiden og bibliotektiden varer jo evig.
La stå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar