Tips til de som blir engstelige med en gang boksnakket rundt dem blir for detaljert...

Etter tittelbladet kommer følgende sitat..."Jeg leser aldri en bok jeg skal anmelde; det er så lett å bli påvirket". Bak disse ordene står Oscar Wilde. Jeg blar videre for å se hvem Pierre Bayard er. Har hørt om "Chevalier de Bayard" - god vin forrresten (sic!) - som var en sagnomsus fransk ridder omtalt som "le chevalier sans peur et sans reproche" og "le bon chevalier". Både god og fryktsom på samme tid!

Pierre Bayard er derimot professor i litteratur ved Universitetet Paris VIII, og lanserer teorien om ulike måter å ikke lese en bok på. Jeg har vondt for å tro at dette er seriøst ment, men som psykoterapeut vil han hevde at vi kan gå ut av hans kontor med hevet hode selv om vi ikke ennå har maktet å lese ferdig "Ulysses" og Prousts "På sporet av den tapte tid" som er på 3200 sider. Utkommet på norsk i 12 bind.

Han skisserer tre forpliktelser som lesere: 1) Bøker man ikke kjenner. "Livres innconnu". 2) Bøker man har skumlest. "Livres parcourus". Til slutt kommer alle bøkene man har glemt. "Les livres que j'ai oubliés".

Det er slik at vi lever i et samfunn (det franske vel og merke), hvor vi har spesielle tekster som MÅ leses "cronical texts".

På den andre siden er det slik at andre tekster må man ha lest til siste side. Det gjelder Proust's tekster. "It would be almost unthinkable for proffesors of litteratur to admit - what is after all true for most of them - that they have merely skimmed Proust's work".

Og her er vi vel alle ved bøddelens blokk. Har vi lest grundig og skikkelig den boken som vi anmelder i aviser og på blogger.

Bayard mener at det er en fruktbar diskusjon å føre mellom to personer over et forfatterskap som ingen av de to har peiling på. Dette gir en gjensidig tillit og troverdighet i følge

psykoanalytikeren.

- Bibliotekarenes og bokhandlerenes hverdag spør du meg. Hvor mange anbefalinger tas på gefyhlen?

Pierre Bayard/Hvordan snakke bøker du ikke har lest?