I ”Den grimme Ælling” av H.C. Andersen sier katten og høna alltid: ”Vi og verden; for de troede, at de var Halvparten, og det den allerbedste Del”. Temmelig sjølgode med andre ord.
Sånn kan det gå med lokalhistorisk arbeid også dersom man blir for navlebeskuende, og glemmer å stille kritiske spørsmål. Historikeren Koht hevdet at ”alt heng i hop”. Menneskene i et lokalsamfunn er deler av et tannhjul som inngår i; økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, følelser, tanker, ideer, religion, forhold til naturen etcetera. Spørsmålene stiller seg i kø. Hvor lå den reelle makt og myndighet på midten av 1800-tallet i "den lille hvite by ved fjorden"? Hadde det pekuniære fortrinn før det folkevalgt politiske flertall? Hvordan var forholdet mellom byborgerne og folket i grendesamfunnene? By og land; hand i hand! Myte eller realitet?
På andre siden av Kjölen fungerer Hembygdsforeningene som ”folkrörelser”, og her møtte jeg første gangen begrepet ”topofili” – ”Kjærlighet til stedet”. Dette er et element i svensk lokalhistorisk metode. Men takket være mine svenske aner, hadde jeg likevel forståelse for hva dette kunne innebærer og omfatte. Hvert år hilser Sverige ”vårens och lysets komma” med markeringer som ”Valborgsmesso-afton”, ”Maj-stongen” og ”Midtsommar-afton” med ”rörelsen” og ”byalaget” i sentrum.
Også her er det viktig å unngå det patetiske. Det er helt nødvendig å ha en ”kritisk topofili”. Namdalingen Olav Duuns skildringer i ”Juvikfolket” er et godt eksempel på denne retningen. Lokalfolket på Jøa likte ikke det han skrev, men som kjent er heller ikke sannheten vakker.
I England finnes også en forståelse for at lokalhistoria kan være et korrektiv. Lokalsamfunnene har en historie som fortjener å studeres ”for it’s own sake”, ikke primært for å belyse rikshistoria. Industribyene Manchester og Liverpool i nordvest hadde småindustrispredning til Cumbria, som i neste omgang ble viktig i Victoria-tiden. En god start her er HCA eller LHWW.
Litteratur til inspirasjon:
Lindqvist,S.: ”Gräv där du står”
Lagerlöf,S.: ”Nils Holgerssons underbara resa”
Le Roy Laduri,E: ”Montaillou, village occitan de 1294 à 1324” (norsk oversettelse i 1986)
Sandnes,J.: Handbok i lokalhsitorie. Faget og metodene.
Sånn kan det gå med lokalhistorisk arbeid også dersom man blir for navlebeskuende, og glemmer å stille kritiske spørsmål. Historikeren Koht hevdet at ”alt heng i hop”. Menneskene i et lokalsamfunn er deler av et tannhjul som inngår i; økonomi og produksjon, arbeid, samarbeid, familieliv, konflikter, sykdom, plager, følelser, tanker, ideer, religion, forhold til naturen etcetera. Spørsmålene stiller seg i kø. Hvor lå den reelle makt og myndighet på midten av 1800-tallet i "den lille hvite by ved fjorden"? Hadde det pekuniære fortrinn før det folkevalgt politiske flertall? Hvordan var forholdet mellom byborgerne og folket i grendesamfunnene? By og land; hand i hand! Myte eller realitet?
På andre siden av Kjölen fungerer Hembygdsforeningene som ”folkrörelser”, og her møtte jeg første gangen begrepet ”topofili” – ”Kjærlighet til stedet”. Dette er et element i svensk lokalhistorisk metode. Men takket være mine svenske aner, hadde jeg likevel forståelse for hva dette kunne innebærer og omfatte. Hvert år hilser Sverige ”vårens och lysets komma” med markeringer som ”Valborgsmesso-afton”, ”Maj-stongen” og ”Midtsommar-afton” med ”rörelsen” og ”byalaget” i sentrum.
Også her er det viktig å unngå det patetiske. Det er helt nødvendig å ha en ”kritisk topofili”. Namdalingen Olav Duuns skildringer i ”Juvikfolket” er et godt eksempel på denne retningen. Lokalfolket på Jøa likte ikke det han skrev, men som kjent er heller ikke sannheten vakker.
I England finnes også en forståelse for at lokalhistoria kan være et korrektiv. Lokalsamfunnene har en historie som fortjener å studeres ”for it’s own sake”, ikke primært for å belyse rikshistoria. Industribyene Manchester og Liverpool i nordvest hadde småindustrispredning til Cumbria, som i neste omgang ble viktig i Victoria-tiden. En god start her er HCA eller LHWW.
Litteratur til inspirasjon:
Lindqvist,S.: ”Gräv där du står”
Lagerlöf,S.: ”Nils Holgerssons underbara resa”
Le Roy Laduri,E: ”Montaillou, village occitan de 1294 à 1324” (norsk oversettelse i 1986)
Sandnes,J.: Handbok i lokalhsitorie. Faget og metodene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar