Musils bibliotekar har en forestilling om et "overblikk", og Pierre Bayard* tenker seg bibliotekarens perspektiv om bibliotek overført til hele kulturfeltet. For som han skriver; "Den som stikker nesen ned i bøkene er tapt for kulturen, og til og med for lesningen. På grunn av antall bøker som finnes, er man nødt til å velge mellom dette overblikket og hver enkelt bok, og enhver lesning medfører at man får mindre krefter til å forsøke - noe som både er vanskelig og tidkrevende - å beherske lesekunsten".
Med andre ord; - sann dannelse er komplett bestrebelse av fullstendighet - ikke begrense seg til en opphoping av punktvis kunnskap. Dette er noe Muslims bibliotekar har forstått. Derfor interesserer han seg, som mange av sine kollegaer, mer for bøker om bøker enn for bøker i seg sjøl.
(...) jeg tilføyer enda noen ord om jernbaneruter, som må gjøre det mulig å etablere en hvilken som helst forbindelse eller forbindelse mellom tankene, og da blir han uhyggelig uhøflig og tilbyr meg å føre emg inn i kataliogromemt og la emg være alene der, enda det egentlig er forbudt, siden det bare skal brukes av bibliotekarene. Dermed befant jeg meg altså virkelig i bibliotekets aller helligste. Jeg kan fortelle deg at jeg følgte meg som om jeg trådte inn i en hodeskalle; rundt meg var det ikke annet enn disse reolene med sine bokceller, og stiger til å klatre i alle vegne, og fullt av kataloger og bibliografier på stillaser og bord, så å si selve kvintessen av all viten, og ikke en eneste fornuftig bok å lese i, bare bøker om bøker ...)
Kommunikasjon og korrespondanser er nettopp hva den dannede mannen etterstreber, akkurat som en trafikkansvarlig i jernbanen må følge med på forholdet mellom togene, dvs. hvordan de møtes og korresponderer, ikke det spesielle innholdet i hver enkelt vogn.
*P. Bayard/Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Aschehoug, 2008.
Med andre ord; - sann dannelse er komplett bestrebelse av fullstendighet - ikke begrense seg til en opphoping av punktvis kunnskap. Dette er noe Muslims bibliotekar har forstått. Derfor interesserer han seg, som mange av sine kollegaer, mer for bøker om bøker enn for bøker i seg sjøl.
(...) jeg tilføyer enda noen ord om jernbaneruter, som må gjøre det mulig å etablere en hvilken som helst forbindelse eller forbindelse mellom tankene, og da blir han uhyggelig uhøflig og tilbyr meg å føre emg inn i kataliogromemt og la emg være alene der, enda det egentlig er forbudt, siden det bare skal brukes av bibliotekarene. Dermed befant jeg meg altså virkelig i bibliotekets aller helligste. Jeg kan fortelle deg at jeg følgte meg som om jeg trådte inn i en hodeskalle; rundt meg var det ikke annet enn disse reolene med sine bokceller, og stiger til å klatre i alle vegne, og fullt av kataloger og bibliografier på stillaser og bord, så å si selve kvintessen av all viten, og ikke en eneste fornuftig bok å lese i, bare bøker om bøker ...)
Kommunikasjon og korrespondanser er nettopp hva den dannede mannen etterstreber, akkurat som en trafikkansvarlig i jernbanen må følge med på forholdet mellom togene, dvs. hvordan de møtes og korresponderer, ikke det spesielle innholdet i hver enkelt vogn.
*P. Bayard/Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Aschehoug, 2008.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar